CC BY
6
ЛИТЕРАТУРОВЕДЕНИЕ
UDC 821.113.5
Olga Ermakova
St. Petersburg State University
OPPFATNING AV MODERSKAP I DIKTENE AV HALLDIS MOREN VESAAS OG INGER HAGERUP
For citation: Ermakova O. Oppfatning av moderskap i diktene av Halldis Moren
Vesaas og Inger Hagerup. Scandinavian Philology, 2019, vol. 17, issue 2, pp. 298306. https://doi.org/10.21638/11701/spbu21.2019.207
Denne artikkelen drofter hvordan oppfatning av moderskapet kommer til uttrykk i diktene av Halldis Moren Vesaas (1907-1995) og Inger Hagerup (1905-1985). Dette emnet er s^rlig aktuelt i den moderne verden, for de tradisjonelle familiemonstrene har blitt kraftig revidert. Mange kvinnelige forfattere i Norge tar seg for tiden av denne problematikken mens de tar utgangspunktet i en lang tradisjon som lenge har eksistert i norsk litteratur. Diktene av Moren Vesaas og Hagerup er en viktig del av denne tradis-jonen. Til forskjell fra mange andre forfattere, er det hverken Hagerup eller Moren Vesaas som er opptatt av sporsmálet om moderskapens sosiale betydning; det viktigste i deres dikt er oppfatning av moderskap og bánd mellom mor og barn. I denne artikkelen analyseres diktene gjennom det arketypiske bildet Den store mor som kom i uttrykk i verkene av Carl Jung og hans etterfolger Erich Neuman. Jung pápekte at morsfiguren er ambivalent: elskende og skremmende mor. I diktene av Moren Vesaas og Hagerup kan man finne begge sidene av dette arketypiske bildet: det positive aspektet i diktet av Moren Vesaas der moren mottar sin nye rolle og viser seg som inkarnering av raus og uselvisk kj^rlighet, og det negative aspektet i diktet av Hagerup: en mor som oppfatter sitt barn som eventuell rival og samtidig forstár at hun avhenger av ham. En slik op-priktig skildring av en av de mest intime sferene i kvinnens liv var ganske nyskapende i den tids litteratur.
Nokkelord: moderskap, norsk lyrikk, Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup arke-typisk bilde.
I de siste tiarene har samfunnet bade i Russland og Norge opp-levd store for andringer i de tradisjonelle familiemonstrene; det samme gjelder oppfatning av moderskap. Den st0rste arena for sli-ke debatter i Russland er nok nettsamfunn: det er der kvinner i de siste ärene har trädt fram og gitt uttrykk for at de opplever morsrolle som vanskelig, de tor ä forteile at de ikke alltid foler den «altopp-slukkende kj^rlighet» for barnet sitt som det tradisjonelle monsteret krever av dem; samtidig har det utbredt seg en karikert skikkelse av en mor som stiller täpelige krav til de andre og bryter samfunnets normer av den grunn at hennes barn skal fä det beste. Gjennom disse debattene kommer det fram et bilde av en mor slik samfunnet vil at hun skal se ut: ei med ubetinget kj^rlighet for sine barn, men samtidig er barna hennes sä «veloppdraget» at man ikke legger merke til deres eksistens i offentlige rom: pä spisesteder, fly, busser etc.
Dette monsteret er vel i hoy grad patriarkalsk; men det viser seg at modrene i Norge, et land som er blant de fremste när det gjelder kvinne-frigjoring, ogsä opplever moderskap som problematisk, mer enn det, det er snakk om krise i moderskap. Mens de ene gir uttrykk for at samfunnet presser dem inn i morsrollen og forventer at de blir modre, utbryter de andre at de faktisk vil bli hjemmev^rende husmodre, men med dette foler de at de forrader de liberale verdiene: «Fordi jeg prioriterer familien og morsrollen foran lonnsinntekt, titler, karriere og pensjonspoeng, sä har jeg i olge radikalfeministene, 68-gjengen, kjonnsforskere, Arbei-derpartiets kvinnegruppe, SV-ledelsen, Tärnfrid, akademikerstanden, middelklassen, materialister, markedsforere, institusjonstilhengere, venstrevridde journalister og udugelige familieministere — valgt helt feil!» [Vestly, 2013]. Synet pä morsrolle og det ä fä barn er altsä ganske kontroversielt.
Et viktig arena for problematisering av moderskap i Norge er blitt skjonnlitteratur. Det er noen av de fremste moderne forfatterne som Hanne 0rstavik og Trude Marstein som har tatt opp temaet i bokene sine. At dette emnet er hoyst aktuelt, viser litteraturdebatten som utspil-te seg i flere aviser i 2018. Det begynte med A. Hygen Meyers artikkel Barselromanene kommer 23.07.18 i Klassekampen der hun pekte pä at mange av romanene fra hostens bokslipp i 2018 handlet om moderskap og barsel [Hygen Meyrs, 2018]. Deretter kom andre journalister og kri-
tikere med sine uttalelser. Mens noen mente at moderskapen i kulturen ofte ble trivialisert, skjelte de andre romanene ut, for eksempel Endre Ruseth som sammenliknet denne litteraturbolgen med «en tsunami av brystmelk» [Ruset, 2018] og mente at alle bokene var lite originale.
Interessen for denne problematikken har lange tradisjoner i norsk litteratur. Det er vanlig ä spore dem tilbake til Sigrid Undset, hennes romaner som Kristin Lavransdatter, Ida Elisabeth og Madame Dorothea. Imidlertid kan vi finne noen tidligere verk der man tar opp dette proble-met; vi kan for eksempel tenke pä debatten rundt Ibsens Hedda Gabler da mange kritikere ble opprort av at hovedpersonen ikke ville ha barn.
Her i denne artikkelen skal jeg vise hvordan oppfatning av moder-skapet kommer til uttrykk i diktene av Halldis Moren Vesaas (19071995) og Inger Hagerup (1905-1985).
P. T. Andersen kaller de to kvinnelige lyrikerne «pionerer for en moderne kvinneuttrykk» [Andersen, 2001, s. 427]. De debuterte med ti ärs mellomrom, Halldis Moren Vesaas utga sin forste diktsamling i 1929 (Harpe og dolk), mens den forste samlingen av Inger Hagerup (Jeg gikk meg vill i skogene) kom ut i 1939. Det er mange likhetstrekk i de tema-ene som kommer fram i deres lyrikk. Ellers er de ganske forskjellige bäde i spräk, oppbygging av dikt og temperament, som P. T. Andersen päpeker: «Den varme, oftest harmoniske og hverdagsn^re utformingen av poetisk livsvisdom vi finner hos Moren Vesaas, motsvares av en mer ambivalent, reflekterende og problematiserende lyrisk rost hos Hagerup [Andersen, 2001, s. 427]. Det viser seg at dette ogsä stemmer när det gjelder oppfatning av morsrolle hos de to.
Hverken Moren Vesaas eller Hagerup var opptatt av det sosiale as-pektet ved morsrollen. Det som de legger vekt pä, er ä formidle hva det betyr ä v^re mor. Derfor har jeg valgt ä analysere diktene ved hjelp av arketypebegrepet utviklet av Carl Gustav Jung og hans etterfolgere, blant annet Erich Neumann som i 1955 publiserte sin beromte bok The Gerat Mother: An Analysis of the Archetype.
Ifolge Jung bestär det kollektive ubevisste av instinkter og arketyper: universelle projeksjoner som ligger forankret i strukturer i menneske-hjernen. Mens den individuelle delen av sjelen er tidsbundet og ikke kan presenteres i frav^r av den historiske, kollektive delen, er arketypen uaffektert av tiden. Arketypiske bilder er pä en mäte formidlere mellom arketypene og menneskets bevissthet. En av de viktigste arketypiske bil-dene Jung beskriver, er morsarketypen, en del av anima (arketypen for
kvinneligheten i mannens underbevissthet). Morsfiguren er ambivalent, «the loving and terrible mother», som Jung uttrykker det, og mens den gode morsfiguren forbindes med den fodende, nœrende moren, er den onde uttrykk for kreftene som hindrer subjektets utvikling. [Jung, 1969, p. 81]. I verkene av Jungs etterfolgere, Maria Luisa von Frantz og Erich Neumann blir Den store moderens arketypiske bilde utviklet og utfor-sket mer detaljert.
Halldis Moren Vesaas hadde to barn, sonnen Olav og datteren Guri. Olav Vesaas som i ettertid fulgte foreldrenes spor og ble journalist og forfatter, ble fodt i 1935. Âret etter, i 1936, utgav Moren Vesaas diktsam-lingen Lykkelige hender der flere dikt formidler hennes folelser ved det â ha blitt mor. Av denne samlingen har jeg valgt diktet Barnet og treet som mest tydelig uttrykker morens holdning til sitt barn som ogsâ kommer fram i de andre diktene.
Inger Hagerup fikk to sonner, Helge (1933-2008) og Klaus (19462018). Det er merkverdig nok at begge to er blitt forfattere. Mest kjent er kanskje Klaus Hagerup for sine barne- og ungdomssboker. Han har ogsâ skrevet biografisk bok om sin mor, Alt er sä nœr meg (1988). Til forskjell fra Moren Vesaas, er det kun ett dikt i Inger Hagerups forfatterskap der hun tar opp moderskapsproblematikken. Diktet heter Til barnet og gâr inn i samlingen Videre som ble publisert i 1945. Det er imidlertid sâ oppriktig og til dels provoserende at man ser ganske klart hvordan lyri-keren oppfattet moderskap.
Bâde i sprâket og i den formelle strofebehandlingen er de to diktene helt forskjellige: det ene er skrevet pâ nynorsk, den andre pâ riksmâl; mens Moren Vesaas skriver i frie vers, har Hagerups dikt ganske tradi-sjonell, fast form. Desto mer interessant er det at situasjonen beskrevet i diktene er ganske lik: det lyriske jeget, moren, henvender seg til sitt barn og prover â uttrykke og innse for fullt det dype bândet som knytter dem. Det virker som om det ikke finnes noen andre mennesker i det store universet der moren og sonnen lever. Begge diktene berorer ogsâ slike emner som fremtiden og doden: barnet blir voksent og skal leve mens moren for lengst er borte. Samtidig er skikkelsene av moren og sonnen, deres forhold avbildet i disse diktene ganske ulikt.
Sonen og treet beskriver en ganske triviell, hverdagslig situasjon. Det er en kveldsstund like for barnet skal sovne, og etter at kveldsbadingen er unnagjort. Barnet er opptatt av alt som han ser omkring seg, han fâr i hendene klaser av rogneblomster og ler av glede. Etterpâ legger mo-
ren ham i senga hans, og han leker med sine egne fingrer og tœr mens moren gar og steller litt i rommet. Men hver detalj av de hverdagslige syslene blir for det lyriske jeget et uttrykk for det jublende, seirende li-vet: «Du er det eg har fatt bere fram til vekst og blom» [Moren Vesaas, 1998, s. 121]. Folelsen av det rike, veldige livet forsterkes ved at lyri-keren gir uttrykk for vidt spekter av sanselige opplevelser: bade taktile («din varme mot min, dine mjuke lemmer i hendene mine,// ditt fine har og di blomeblad-hud mot mitt kinn») og lukteopplevelser («Den s0te og varme angen som bur i alt som skal gro// stryk over sansane mine, gasunge-mjukt og blidt).
Treet er det sentrale blidet i diktet: bade pa det konkrete planet og det symbolske. Det er et helt konkret rognetre i blomst som star like uten-for vinduet til det rommet der moren og s0nnen befinner seg. Samtidig sammenlikner det lyriske jeget seg med dette treet: «Son, eg star rik av deg, star i blom som treet der ute,// ein sterk ung raun som ber dei kvite blomane sine// inn av det opne glaset og andar igjennom vart rom.» I den siste strofen gjentar lyrikeren denne sammenligningen: «Son, eg er rik av deg, som raunen av blomar i juni» og utvikler den videre i de siste linjene: «Du óg vil vere a sja til for meg som eit rakt og herleg tre// eg trygt kan slokne innunder — ja sige i skuggar og kj0ld// som utbrent ^orârslauv// ned kring ei sterk, ung rot.»
Det er ikke tilfeldig at det akkurat er rogn det lyriske jeget sammen-likner seg med. Mens i den kontinentale europeiske kulturen er det f0rst og fremst epletre som av alle treartene oppfattes som symbol pa fruktbarhet, var det rogn som hadde samme betydning hos de gamle skandinavene. Treet ble viet til en av de mektigste gudinnene i norr0n mytologi, Fr0ya, som var fruktbarhets- og kjœrlighetsgudinne, men ogsa fikk sin del av de avd0de krigerne som ble drept pa slagsfeltet. Hun ble gjerne ofret rognegrener med bœrklaser pa. Dermed kommer den store modergudinne fram i diktet. Det er Demeter, det arketypiske bildet av jublende, raus og uselvisk kjœrlighet. S0nnen det lyriske jeget henvender seg til, er Det guddommelige barnet som er senter for og mening ved hennes universet: «Dei sterke sma hendene dine riv i klasen av mjuke blomar,// allting skal du ha tak i, slite i, smake og sja.// Du grip like 0rt etter alt den rike dagen ber mot deg,// solflekker, lauv i vinden, skuggen av fuglar i flog...», og alt som skjer rundt ham, selv det hverdagslige fylles med lys og mening («den store festen som laugings-stunda di er»). Slik som Erich Neumann skriver om det: «With the birth
of her son, the woman accomplishes the miracle of nature, which gives birth to something different from itself and antithetical to itself... Thus the woman experiences her power to bring forth light and spirit, to generate a luminous spirit that despite all changes and catastrophes is enduring and immortal. Her delight at being able to bear a living creature, a son who complements her by his otherness, is increased by the greater delight of creating spirit, light and immortality, the divine son, through the transformation of her own nature. For in the mystery, she who gives birth renews herself» [Neumann, 1974, s. 320].
En mor som bœrer fram en sonn, blir altsâ udodelig og fremstar der-med som modergudinne. Det er derfor det lyriske jeget «ser roleg og klart fram til ein annan kveld» nar hun «skal kvile kraftlaust pa teppet og kolne mot dodens ro». Det siste hun kommer til a se blir sonnen hennes, og hun kommer til a do vitende at han gjennom sin tilvœrelse er hennes mate a leve videre pa.
Til forskjell fra Moren Vesaas sitt dikt, er Hagerups Til barnet bygget ganske tett. Her finner man ingen konkrete detaljer eller lange, lyriske beskrivelser. De forste linjene i de fire strofene er fremhevet i forhold til de andre linjene i sin metrikk: de er skrevet i korjambe, mens de andre diktene — i jambisk tetrameter. Man kan si at disse linjene er anaforiske, men ikke pa den tradisjonelle vis der lyrikeren begynner linjene med samme ord; det er syntaksisk struktur som gjentas: «blod av min blod, kjod av min kjod»; «lyst av min lyst, skam av min skam»; «kropp av min kropp, and av min and»; «drom av min drom, ild av min ild» [Hagerup, 1998, s. 73]. Disse setningene viser en bestemt utvikling i det lyriske je-gets tankegang: fra det kroppslige til det andelige og til det mer positive (skam av min skam vs. ild av min ild). De angir tonen i de tilsvarende strofene.
«Kjod av min kjod» er et fast uttrykk med bibelsk opphav; der bru-kes det merkelig nok ikke om blodslektskap, men om mann og hustru (1 Mos., 2, 24), men i ettertid har man stadig brukt det med tanke pa forhold mellom foreldre og barn. Det tradisjonelle, nesten klisjéaktige uttrykket star i skarp kontrast med neste linje: «hva blir du — uvenn eller venn?» som dermed virker enda mer provoserende, ja nesten blas-femisk for den konvensjonelle oppfatningen om band mellom barn og mor. Morens usikkerhet og ubehag gjennomskues ogsa i de to siste lin-jene i den forste strofen: «Sa underlig a ga igjen// i dine trekk nar jeg er dod». Ved forste oyekast er det den samme tanken som man ser hos Mo-
ren Vesaas, at man lever videre i sine barn, men det er i valget av verbet uhygget ligger: ikke «leve», men «gä igjen». Ä v^re gjenganger er nok ikke noe hyggelig, det er ikke snakk om udodelighet, men om spokelses-aktig, falsk tilv^relse. Moren er altsä ikke udodelig, og barnet som skal leve videre när hun er dod, minner henne pä den uunngäelige slutten.
I den tredje strofen gjentar lyrikeren den samme kontroversielle lin-jen: «hva blir du — uvenn eller venn?» og fortsetter: «När slipper du min sultne händ// sä jeg stär hjelpelos igjen?» Det er faktisk forste gang i diktet man finner uttrykk for morens kj^rlighet. Men det er slett ikke den rolige, generöse kj^rligheten vi ser i diktet Sonen og treet. Barnet skal forlate sin mor, det er uunngäelig, det eneste sporsmälet er när det skjer. Etter avskjeden stär moren igjen hjelpelos og «sulten». Med andre ord, er barnet en slags fode for moren, og det er kun i hans n^rv^r hun foler seg hel. Det er da ikke sä rart at barnet er wät til ä forlate henne.
Her ser vi den andre siden av den arketypiske moren: den som ode-legger og hemmer sitt eget barn. Det er tydelig at det lyriske jeget i diktet forstär godt sin hemmende makt og ikke vil at den skal skade barnet. Men den eneste utveien hun finner, er ä ta avskjed med barnet: «les aldri disse bitre ord!// Du horer morgendagen til.// Lev videre, og glem din mor». Barnet skal altsä glemme sin mor for ä kunne leve videre, og moren ofrer sin makt («jeg stär hjelpelos igjen») for ä la barnet, morgenäagen leve. Det minner pä de eleusinske mysterier som ble analysert i mange verk, bl. a. av Jung og Neumann: «The belief that "a mythical woman had to die, in order that the fruits of the field might spring from her dead limbs", was, it seems to us, the foundation of the original, matriarchal form of the "queen's ritual", in which woman had to sacrifice herself for the fertility of the world», skriver Neumann [Neumann, 1974]. Her er det ikke snakk om at moren skal do for ä la barnet leve, men hun skal bli igjen i fortiden, glemmes, noe som kommer ganske n^rt doden.
I sin helhet avspeiler diktet det lyriske jegets indre kamp i hennes oppfatning av sin rolle som mor: fra ä se barnet som sitt mulige rival («hva blir du, uvenn eller venn?») til ä lengte etter ä eie barnet som sitt integrerende del («kropp av min kropp, änd av min änd») og videre til uttrykk av ofrende kj^rlighet («lev videre og glem din mor»). Den nordiske litteraturen kjenner til beskrivelser av problematiske forhold mellom mor og barn, det er nok ä nevne Jonas Lies roman Livets slave, August Strindbergs drama Pelikanen m.m., men jeg tor fastslä at diktet av Inger Hagerup er blant de forste verkene der kvinnen direkte gir ut-
trykk for at det nyfodte barnet kan vekke noen andre folelser enn jubel og ubetinget kjœrlighet.
Analysen av de to diktene viser at det ikke finnes noen spor pa sosialt engasjement hos Halldis Moren Vesaas og Inger Hagerup: ingen av de to lyrikerne uttrykker det som problematisk a vœre mor i det moderne samfunnet; begge to referer universet der det bare er plass til to: moren og barnet. Men det faktet at de uttrykker sa apent og modig sine mest intime folelser ved det a vœre mor, er nok et nytt steg i utviklingen av den tradisjonen som fremdeles er ganske aktuell i norsk litteratur.
REFERENCES
Andersen P. A. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget, 2001. Hagerup I. Til barnet. Samlede dikt. Oslo, Aschehoug, 1998. Hygen Meyer A. Barselromanene kommer. Klassekampen, 23.07.2018. Available at: https://www.klassekampen.no/article/20180723/ARTICLE/180729989 (accessed: 20.09.2019).
Jung C. G. Psychological Aspects of the Mother Archetype. Collected Works of C. G. Jung: The Archetype and the Collective Unconscious. Vol. 9. Princeton: Princeton University Press, 1969. P. 75-112. Moren Vesaas H. Sonen og treet. Dikt i samling. Oslo: Aschehoug, 1998. S. 121122.
Neumann E. The Great Mother. An Analysis of the Archetype. Princeton: Princeton
University Press, 1974. Ruset E. Barselbélgen i norsk litteratur. Dagbladet. 04.08.2018. Available at: https:// www.dagbladet.no/kultur/en-tsunami-av-brystmelk-treffer-bokmarkedet-denne-hosten/70071456 (accessed: 20.09.2019). Vestly L. M. Morshjerte i samfunnsklemma. Dagensdebatt, 05.03.2013. Available at: https://www.dagen.no/meninger/Morshjerte i samfunnsklemma-59514 (accessed: 20.09.2019).
Olga Ermakova
St. Petersburg State University
PERCEPTION OF MOTHERHOOD IN THE POEMS BY HALLDIS MOREN VESAAS AND INGER HAGERUP
For citation: Ermakova O. Oppfatning av moderskap i diktene av Halldis Moren Vesaas og Inger Hagerup. Scandinavian Philology, 2019, vol. 17, issue 2, pp. 298306. https://doi.org/10.21638/11701/spbu21.2019.207
The article analyzes the theme of motherhood in the poems by Halldis Moren Vesaas (1907-1995) and Inger Hagerup (1905-1985). This theme is rather essential in
the modern world where the traditional family models are being reconsidered. There are many modern Norwegian writers who approach this subject in their books basing upon the long tradition that has been existing in the Norwegian literature. The poems by Moren Vesaas and Hagerup are an essential stage of developing this tradition. Neither Hagerup, nor Moren Vesaas touch upon the social aspect of being mother; their poems show how the mother is trying to perceive her new role in life and feel the bonds with her young child. This article interprets the poems basing upon the archetypical symbol of The Great Mother that has been analyzed in the works by Carl Jung and his successor Erich Neumann. Jung wrote that the mother archetype is ambivalent: the great and the terrible mother. Comparing the mother image in the poems by Moren Vesaas and Hagerup we can clearly recognize these two aspects of the archetypical symbol: the positive aspect in Moren Vesaas' poem where the mother accepts her new role and is shown as an image of the selfless and generous love, and the negative aspect in Hagerup's poem: a mother who thinks of her child as a possible rival, but perceives that she depends on him. Such an open expression of the most intimate woman's feelings was doubtless new in the Norwegian poetry of that period.
Keywords: motherhood, Norwegian poetry, Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, archetype.
Olga Ermakova
PhD in Philology, Associate Professor,
St. Petersburg State University,
7-9, Universitetskaya nab., St. Petersburg, 199034, Russia
E-mail: [email protected]
Received: August 27, 2019 Accepted: October 7, 2019
