CC BY
22
ЯЗЫКОЗНАНИЕ
UDC 811.113.6+811.113.5+81^2 Paulina Horbowicz, Dominika Skrzypek
Adam Mickiewicz University in Poznan, Poland
OVERSATT LITTERATUR SOM MATERIALE I SPRÄKFORSKNING. HVA KAN ET PARALLELT SKANDINAVISK-POLSK SPRÄKKORPUS BIDRA TIL?
I denne teksten vil vi drofte utformingen av og formälet med et parallelt skandi-navisk-polsk spräkkorpus. Forst diskuterer vi hvordan ulike fagfelt har benyttet seg av oversatt materiale, og hvilke slutninger man kan trekke i den type studier. Deretter kartlegger vi hvilke emner som hittil har blitt utforsket pä basis av oversatt litteratur i den polsk-svenske og polsk-norske fagkretsen, og gir noen eksempler pä utforte studier. Her baserer vi forst og fremst pä master- og bacheloravhandlinger skrevet ved Universitetet i Poznan i ärene 2010 til 2016. Vi analyserer hvilket materiale som ble brukt i disse, og noterer ulike asymmetrier som kan observeres i de utforte underso-kelsene. Kasusstudiene som blir omtalt i teksten representerer tre ulike typer under-sokelser som fokuserer henholdsvis pä kontrastiv lingvistikk (konjunksjonene i svesk og polsk), kildespräkets semantikk (norske diskurspartikler) og translatologi (Czeslaw Milosz' prosa). Materialet til de omtalte kasusstudiene ble samlet manuelt, noe som bidro til at resultatene er mer beskjedne enn de kunne ha v^rt, hadde studentene hatt tilgang til et elektronisk sokbart korpus. Til slutt diskuterer vi utformingen av et parallelt skandinavisk-polsk korpus (valg av tekster, storrelse) og argumenterer for at bäde lingvister, forskere innenfor translatologi og selv oversettere kan dra stor nytte av et sänt korpus.
Nokkelord: parallelle spräkkorpus, kontrastive studier, oversettelse, norsk, svensk, polsk.
Paulina Horbowicz, Dominika Skrzypek
Adam Mickiewicz University in Poznan, Poland
LITERARY TRANSLATIONS AS MATERIAL IN LINGUISTIC STUDIES. THE AIM OF A PARALLEL SCANDINAVIAN-POLISH TEXT CORPUS
In this paper, we discuss the possible composition, functions and aims of a parallel Scandinavian-Polish and Polish-Scandinavian text corpus. We begin by showing how different fields such as translation studies and contrastive grammar have used translations as study material to gather and interpret data, and what one can learn from those studies. Afterwards, we focus on the linguistic topics that so far have been studied based on literary translations in the language pairs Polish-Swedish and Polish-Norwegian. Our main resource here are bachelor and master theses written at Adam Mickiewicz University in Poznan between 2010 and 2016. We discuss both the composition of the corpora used, noting the asymmetries in the genres and source languages (narrative vs. documentary prose; Swedish texts in Polish translations and Polish texts in Norwegian translations) and examples of the use of corpora. The case studies chosen here include one oriented towards strictly grammatical phenomena (conjunctions in Swedish and their Polish counterparts), one oriented towards the semantics of the source language (discourse particles in Norwegian) and one focusing on stylistics of a given author (typical features of Czeslaw Milosz' prose). All case studies have been prepared by manual search of accessible texts, rendering them more modest than they could otherwise have been, had the students had access to digital corpora. In the final part of the paper, we analyse the important features of a parallel Scandinavian-Polish text corpus, including choice of texts, minimal size of the corpus and types of functions necessary. We argue that such a corpus would prove valuable for linguists, translation researchers and interpreters.
Keywords: parallel language corpora, contrastive studies, literary translation, Norwegian, Swedish, Polish.
1. HVA KAN MAN L^RE AV Ä UNDERS0KE LITTER^RE OVERSETTELSER?
Ä velge en oversatt litterar tekst som materiale i sprakforskning har lenge v^rt brukt i lingvistikken. Det mest naturlige feitet der oversatte tekster blir undersokt er kontrastiv grammatikk, i og med at bade over-setning og kontrastive sprakstudier bygger pa ekvivalens, dvs. mulighe-ter til a uttrykke semantisk identiske betydninger [Maciejewski, 1983, s. 85; Johansson, 2008, p. 12]. Dyvik understreker at oversettere i praksis realiserer det som kontrastive lingvister beskriver fra et teoretisk syns-punkt:
Translations come about when translators, usually with no theoretical concern in mind, evaluate the interpretational possibilities of linguistic expressions in specific contexts, within texts with specific purposes, and then
try to recreate the same interpretational possibilities in a target text serving a comparable purpose in another language. [Dyvik, 2005, p. 27]
Samtidig kan det a undersoke oversatte tekster ogsâ bidra til en bedre beskrivelse av bade kildesprakets og malsprakets semantiske felt. Dyvik (2005) omtaler metoden av semantiske speil (The Semantic Mirror method), der man gjennom et ordjustert korpus undersoker oversettelser av leksemer, og dermed far tilgang til forbindelser mellom ordforradet i to sprak. Gjennom sammenlikningen med malsprakets semantikk kan man fa bedre innsikt i hva det semantiske feltet av et konkret lek-sem i kildespraket bestar av. Aijmer (2013) peker dessuten pa at det a undersoke oversettelser er spesielt verdifullt for multifunksjonelle ord:
Translations are particularly interesting when lexical elements are multifunctional since the translator has to interpret the meaning of the lexical item in its context. The translations can thus be seen as a complement to the linguist's analysis of the meaning of lexical items based on features such as position, collocation and the linguistic and non-linguistic context. [Aijmer, 2013, 92]
Aijmer understreker ogsa at det er viktig a analysere hva som ikke blir oversatt. For eksempel kan null-uttrykket (zero-expression) i malspraket vœre bevis pa det gitte ordet har en svakt betydningsinnhold i kildespraket og utforer hovedsakelig en pragmatisk funksjon [Aijmer, 2013]. Bortsett fra det kan oversettelsesstudier belyse konkrete strategier i a oversette trekk som kan betraktes som typiske for en gitt forfat-ter. Den type studier ligger i spenningsfeltet mellom sprakvitenskapen og litteraturvitenskapen, men er ikke desto mindre viktige, sœrlig nar man oversetter litterœr kanon.
I denne teksten vil vi vise til tre typer undersokelser som baserer pa oversatte litterœre tekster i sprakparene polsk-svensk og polsk-nor-sk, som fokuserer pa kontrastive sprakbetraktninger, semantikken til kildespraket og stilistikken til konkrete forfattere. Malet er a redegjore for hvilke muligheter det a benytte seg av oversatt litteratur gir for sprakforskere, oversettelsesforskere og oversettere.
Av de omtalte sprakparene virker svensk-polsk som noe mer beskre-vet. Dessuten finnes det to korpuser som inneholder de to sprakene: Europarl, tilgjengelig fra hjemmesiden til Uppsala Universitet1, og
1 opus.lingfil.uu.se
Sprakbankens Parallel korpus2. Begge disse korpusene har noen ulem-per som gj0r st0rre sprakstudier vanskelige. Europarl bygger pa taler og diskusjoner fra EU-parlamentet, noe som gj0r at materialet n0dig lar seg kvalifisere som kun talesprak eller kun skriftsprak. Dessuten er det ikke mulig a bestemme originalutsagnets sprak — det kan like godt v^re et tredje sprak oversatt til bade svensk og polsk. Sprakbankens Parallel korpus er derimot begrenset til hovedsakelig barn- og ungdomslit-teratur, og inneholder kun svenske tekster oversatt til polsk (for eksem-pel Astrid Lindgrens romaner), eller tekster pa et tredje sprak oversatt til bade svensk og polsk (for eksempel Ole Brumm). Det finnes ingen norsk-polsk parallelt korpus. Derfor ser vi dette som begrunnet a disku-tere utformingen av et parallelt korpus som bygger pa originaltekster fra hvert sprak: polsk, norsk og svensk oversatt til de 0vrige sprakene. Til slutt i denne teksten vil vi drofte hvordan et sant korpus skulle bygges opp og foresla hvilken litteratur som optimalt burde inkluderes i det.
2. HVA HAR MAN HITTIL FORSKET PÄ, OG PÄ BASIS AV HVILKET MATERIALE?
Forholdet mellom skandinavisk litteratur oversatt til polsk og polsk litteratur oversatt til skandinaviske sprak (svensk, norsk og dansk3) er asymmetrisk. Hvert ar oversettes det til polsk flere skandinaviske titler, mens antallet b0ker oversatt fra polsk til skandinaviske sprak er mye mindre. Pa Unescos Index Translationum [Unesco. org., 2017]4 kan man finne data om antallet oversettelser mellom ulike sprak, og for de omtal-te sprakparene er de vist i tabell 1.
Det skjeve forholdet mellom oversettelser i aksen polsk-skandina-viske sprak gj0r at utvalgsmuligetene nar man vil basere pa oversatt lit-teratur i sine sprakunders0kelser er temmelig begrenset. Dessuten kan man regne med at en del litteratur, s^rlig eldre, oversettes via et tredje sprak. Dette er tilfellet med bl.a. Sigrid Undsets verk som er oversatt via tysk, mens til og med samtidsforfatteren Karin Fossum er blitt oversatt via engelsk. Det samme gjelder til en viss grad tekster oversatt fra
2 spraakbanken.gu.se
3 Vi oppgir data for dansk ogsa, selv om vi ikke kommer til a omtale dansk i noen st0rre grad i teksten. Likevel vil vi vise at dansk ogsa kan inkluderes i oversettelseskorpuset hvis utforming vi diskuterer her.
4 Takk til Paulina Rosinska for ideen av a bruke data fra Unesco.
Tabell 1. Antall oversettelser mellom de omtalte spräkene, i ärene 1967-2017 [Unesco. org., 2017]
^^Oversatt fra Oversatt til svensk norsk dansk polsk
svensk — 2966 3490 199
norsk 4674 — 1762 77
dansk 7574 2948 — 85
polsk 982 426 302 —
polsk; man kan nevne Stanislaw Lems Kongres futurologiczny, som er blitt oversatt til svensk via tysk.
Tilgjengeligheten er ett av kriteriene som studentene bruker nar de skal velge materiale til sin analyse. Av tabell 2 framgar det at i sprakparet polsk-svensk gar man helst ut fra svenske originaltekster, forst og fremst kriminallitteratur, og leter etter motparter i den polske teksten. Til tross for at det forst og fremst er norsk kriminallitteratur som overset-tes til polsk, har den type litteratur hittil ikke blitt brukt i norsk-polske sprakstudier. Til gjengjeld ser man at en god del av forskningen er blitt utfort pa Ryszard Kapuscinskis verk, altsa reportasje heller enn skjonn-litteratur.
Tabell 2. Analyserte oversettelser
kildespräk mälspräk forfatter originaltittel oversatt tittel
polsk svensk Antoni Libera Madame Madame
Stanislaw Lem Kongres futurologiczny Den stora framtidskongressen (översattfrän tyska)
Majgull Axelsson Aprilhäxan Kwietniowa czarownica
polsk norsk Ryszard Kapuscinski Heban Ibenholt
Ryszard Kapuscinski Imperium Imperiet
Pawel Huelle Weiser Dawidek Hvem var David Weiser
kildesprák málsprák forfatter originaltittel oversatt tittel
svensk polsk Torbjörn Flygt Underdog Underdog
Tove Jansson Muminböcker Seria Muminki
Jonas Gardell Torka aldrig tärar utan handskar Nigdy nie ocieraj lex bez rgkawiczek
Jonas Gardell En komikers uppväxt Dojrzewanie blazna
Jens Lapidus Snabba cash Szybki szmal
Henning Mankell Wallander-serien Seria o komisarzu Wallanderze
Stieg Larsson Män som hatar kvinnor Mgzczyzni, którzy nienawidzq kobiet
norsk polsk Thorbj0rn Egner Folk og r0vere i Kardemomme by Rozbójnicy z Kardamonu
Erlend Loe Doppler Doppler
Jostein Gaarder I et speil, i en gäte W zwierciadle, niejasno
Tabell 3. Analyserte grammatiske fenomen
Tema norsk svensk
Verbale kategorier tempus futurum +
perfektum +
preteritum perfektum +
aspekt +
diates passiv +
upersonlige konstruksjoner +
modus modale adverbialer +
Nominale kategorier referanse bestämdhet i polskan +
indefinitt form i samspill med informasjonsstruktur +
Syntaks konjunksjoner och vs pol. i/a +
eftersom vs. pol. skoro +
setningsekvivalenter +
Pragmatikk diskurspartikler +
banneord +
Ordforrad diminutiver +
Nar det gjelder valg av sprâklig fenomen man fokuserer pâ i sin undersokelse, er det forskjellige metoder. En selvlaget studentkorpus b0r helst fokusere pâ et fenomen som er tilstrekkelig frekvent til â kunne gi pâlitelige resultater, som for eksempel den svenske konjunksjonen och omtalt i punkt 3.1. Samtidig blir valget ofte styrt av trekk som man anser som typiske for en gitt forfatter eller verk, noe vi gir eksempler pâ i punkt 3.3. Tabell 3 oppsummerer hvilke sprâkemner som er blitt tatt opp av polske studenter, og nedenfor gir vi noen mer detaljerte eksempler pâ ulike studier basert pâ oversettelser.
3. OVERSETTELSESSTUDIENE ULIKE FORMÂL 3.1. Kontrastive studier
Som eksempelstudie pâ dette feltet har vi valgt Kowalczyk [Kowalczyk, 2017] som unders0ker hvordan den svenske konjunksjonen och oversettes til polsk i tre svenske kriminalb0ker: Henning Mankel-ls Brandvägg, Stieg Larssons Män som hatar kvinnor og Jens Lapidus' Snabba cash. Deres polske oversettelser er henholdsvis Zapora (oversatt av Irena Kowadlo-Przedmojska), Mçzczyzni, ktôrzy nienawidzq kobiet (oversatt av Beata Walczak-Larsson) og Szybki cash (oversatt av Mariusz Kalinowski). Kowalczyk velger omtrent 100 f0rste belegg fra hver tekst og unders0ker deres motparter i polsk.
Dette arbeidet fokuserer pâ et element i sprâket som forekommer vel-dig hyppig og som tilsynelatende ikke byr pâ noen problemer for overset-teren, i og med at det er den mest basiske konjunksjon, omtalt i Svenska Akademiens Grammatik (SAG, 1999) som sideordnende additiv konjunksjon. Samtidig skriver Bodegârd [Bodegârd, 2000, s. 3] om denne konjunksjonens "dominans över svenskan", og tilf0yer at denne dominan-sen blir sœrlig merkbart nâr man oversetter fra svensk til andre sprâk. I mange mâlsprâk er det nemlig mer naturlig â variere uttrykksmâten og bruke visse subjunksjoner, partisipper eller gerundium i stedet for och.
I polsk kan och motsvares i to forskjellige sideordnende konjunksjo-ner: den additive i og den dissimilative a. De kan i noen kontekster byttes ut fritt, mens i andre blir en av dem foretrukket. For eksempel velger man helst a nâr det er to forskjellige subjekter i setningene som sideordnes. Dessuten kan och erstattes med en rekke andre uttrykk. Tabell 4 viser motpartene til och i den polske teksten med antallet deres forekomster og deres relative frekvens.
Motpart til och Tall Prosent
additivt i 224 63,5
dissimilativt a 19 5
andre 111 31,5
utelatelse av och 73
partisippformer 16
subjunksjoner 11
andre sideordnende konjunksjoner 6
konstruksjoner med instrumentalis 5
SUM 354 100
Kowalczyk kommer med en rekke interessante eksempler pâ polske oversettelser av och, bl.a. som konjunksjonen z (med) eller som konklusiv konjunksjon.
(1) De hade under det lâgmâlda samtalet nâtt fram till vapenhuset där Anette och Jens väntade.
Znalezli siç przy wyjsciu, gdzie czekala na nich Aneta z Jensem. [ordrett: Anette med Jens]
(2) Han var snyggt klädd och jag kände knappt igen honom. Dose elegancko ubrany, tak ze go ledwie poznalem.
[ordrett: Han var snyggt klädd sâ jag kände knappt igen honom.]
Kowalczyk viser ogsâ hvordan oversetteren skriver om de hyppige sideordningene av fraser (ikke setninger), der to nominale ledd med lik betydning grupperes for â forsterke effekten. I sâ fall velger de polske oversetterne â omformulere det ene substantivet til et adjektiv, og pâ denne mâten la vœre â bruke konjunksjonen.
(3) Han hyste en djup och intensiv motvilja mot begravningar. Zywil glçbok^ niechçc do pogrzeböw.
[ordrett: dyp motvilje]
Nâr derimot to verbale ledd i finitt form blir sideordnet, erstattes det ene verbet med et partisipp.
(4) Hon jagade sin egen lânga skugga framât och tänkte att snart skulle den inte synas mer.
Gonila za swym wlasnym dlugim cieniem, mysl^c o tym, ze on niedlugo calkiem zniknie.
[ordrett: Hun jaget sin egen lange skygge tenkende at...]
Kowalczyks studie er et godt eksempel pä hvilken innsikt det ä stu-dere oversatte tekster kan bidra med for feitet kontrastiv lingvistikk. Samtidig ville denne studien v^rt mer pälitelig dersom det fantes et tospräklig korpus som ville gj0re datainnsamlignen raskere og datakor-puset st0rre.
3.2. Kildespräkets semantikk
Man kan ogsä studere oversatte tekster när man vil belyse noen trekk ved kildespräket. En studie som nettopp hadde dette som formäl er Cieslawska (2016) som unders0ker mätene de norske pragmatiske partiklene jo, da nok vel og visst oversettes til polsk. Materialet til denne unders0kelsen kom fra dialogene hentet fra barneboken Folk og r0vere i Kardemomme by av Thorbj0rn Egner. Den ble oversatt til polsk av Beata Hlasko som Rozbojnicy z Kardamonu. Valg av dette materialet var delvis styrt av oppgavens begrensninger (en bacheloroppgave har som regel kun 30 sider), men ogsä av det faktum av partiklene anses som typiske for talespräket. Dermed kan det ä studere litterare dialoger gi tilgang til trekk som ellers er vanskelige ä unders0ke i kontrastiv perspektiv.
I dialogene i originalteksten ble det brukt 79 partikler. 12 av disse forekom i dialoger som ble i sin helhet utelatt i oversettelsen. Dermed ble motparter til 67 partikler analysert, og kun 25 av disse (37%) ble gjengitt i oversettelsen, enten som tilsvarende modale uttrykk (partikler, adverb) eller ved hjelp av grammatisk modus pä verb. I visse tilfel-ler kunne man ogsä observere en kombinasjon av disse to. Nedenfor oppgir vi noen eksempler, samt en tabell som samler tallene fra under-s0kelsen.
(5) Vi skal jo ha en fest pä torvet og i byparken.
Urz^dzamy wyst^py na starej scenie w parku. [partikkelen utelatt]
(6) Ja, men hva skal vi gj0re da?
No to jak zrobimy? [partikkelen gjengitt ved hjelp av en partikkel]
(7) Vi kan vel ikke ha med oss en kamel när vi er ute og r0ver vel!
Przeciez nie moglibysmy zabierac slonia na wypraw^. [partikkelen gjengitt ved hjelp av et adverb og grammatisk modus]5.
5 Et ellers interessant sporsmal som ligger utenfor tekstens spektrum er hvorfor den polske oversetteren konsekvent gjengir kamel som ston (elefant).
Tabell 5. Partiklene i polsk oversettelse av Folk og rovere i Kardemomme by
Partikkel Antall forekomster i originalteksten Antall forekomster i dialoger utelatt i oversettelsen Analyserte forekomster Antall partikler gjengitt i oversettelsen
12 1 11 1
da 33 7 26 12
nok 10 0 10 3
vel 19 2 17 7
visst 5 2 3 2
SUM 79 12 67 25
Av tabellen framgár det at de oftest oversatte partiklene er visst og vel, mens jo er et klart eksempel pá en utelatt partikkel. Dette kan tyde pá at jo har et svakt semantisk innhold og tjener forst og fremst diskursive funksjoner som kan v^re báde vanskelige á begripe for forfatteren og ikke minst vanskelige á gjengi i málspráket (jfr. [Aijmer, 2013]). Samme tall ser vi ogsá i undersokelser av svensk ju: [Aijmer, 1996, p. 417] har funnet ut at kun 20 % av forekomster av denne partikkelen oversettes til engelsk ved hjelp av modale uttrykk.
Cieslawskas undersokelse er kun et pekepinn i hvordan det á studere oversettelser kan bidra til beskrivelser av kildesprákets semantikk. Igjen má det pekes pá datamaterialets begrensninger som lett kan elimineres dersom man har tilgang til et korpus av oversatte tekster.
3.3. Stilistiske studier av konkrete forfattere
I denne delen refererer vi til Horbowicz og Skrzypek [Horbowicz, Skrzypek, 2011] som analyserer typiske trekk ved Czeslaw Milosz' for-fatterstil i oversettelse til svensk og norsk. Siden denne teksten stort sett er utilgjengelig utenfor Polen, ser vi det som begrunnet á gjengi noen av hovedfunnene.
Issadalen er en poetisk og delvis mytologisert skildring av forfatte-rens oppvekst i for-krigens Litauen. Det har blitt pápekt at hovedfor-telleren bytter mellom á v^re representant for enkelt opplevelse til en ung gutt og for hele samfunnets synspunkt [Bolecki, 1998, s. 226]. Som resultat ligner teksten pá en film, der verden presenteres som en scene [Rybka, 2000, s. 198]. Rent spráklig oppnás dette ved hjelp av syntaktis-
ke midler, ved ä bruke setningsekvivalenter eller setninger i presens der resten av fortellingen skjer i fortid. Setningsekvivalentene begynner ofte avsnitt og kan da forstäs som en slags fortolkningsramme for hele det kommende avsnittet. Som vi ser i eksempelet under, velger den norske og den svenske oversetteren en annen strategi for a gjengi originalens mening. Den norske oversetteren er i st0rre grad tro til originalteksten er den svenske.
(8) Maniery: szurgal nogami klaniaj^c si§ gosciom...
[ordrett: Manerer: han skrapte med f0ttene bukkende for gjestene...]
Sv: Vad gott sätt beträffar, skrapada han med fötterna när han bugade sig för
främmande..
No: Manerer: han skrapte med f0ttene när han bukket for gjestene...
Det som ofte tilf0yes i oversettelsen av setningsekvivalenter er verbet ä v&re, som med vilje ble utelatt av forfatteren, av den grunn at han opp-fattet dette verbet for ä v^re altfor innholdstungt [Rybka, 2002, s. 80].
(9) Pi^kny wieczór. Jeszcze jasnosc, ledwie podchodz^ca rózowosci^ zza czarnej masy na widnokr^gu (...), a juz ksi^zyc oplatek...
[ordrett: En vakker kveld. Ennä lys, sä vidt blivende til rosa bakfra en svart masse ved horisonten... og der, mänen oblat...]
Sv: Det var en vacker kväll. Ännu var det inte alldeles mörkt (..) ändä hade redan mänen kommit upp och hängde som en stor oblat pä himlen.
No: Det var en vakker kveld. Ennä la det et svakt rosa skj^r over den svarte massen (...) men mänen steg allerede opp...
Tilf0ying av verb (som oftest ä vxre) ble ogsä observert i tilfelle setningsekvivalenter brukt av Ryszard Kapuscinski [Walkowiak, 2014].
Ved siden av setningsekvivalenter kan ogsä et annet element i Mi-losz' spräk oppfattes som iscenesettelse av virkeligheten. I noen be-skrivelser ser man en temporal todeling — mens hovedhandlingen er framstilt i preteritum, gjengis bakgrunnen i presens. Bakgrunnen ligner dermed pä didascalia som er det uforanderlige, det evig vedvarende i lokallandskapet. Den norske oversetteren har beholdt denne todelinga, mens den svenske oversetteren tilpasset teksten til det svenske spräkets krav og gjenga alle verbformene i preteritum.
(10) Ostre szydlo szewskie. Domcio pröbowal[pRET] jego ostrza palcem, kiedy niósl[pRET] w kieszeni. (...) Niedaleko jednego z obrywów Issy lezy[pREs]
wielki kamien obrosniety chrz^szcz^cymi liszajami. Wierzch ma[pREs] plas-ki, niby oltarz. Ministrowie Domcia — w trzewikach i czystych koszulach, bo po kosciele — siedzieli[pRET] naprzeciwko tego glazu na trawie...
Sv: Det var en vass svensk syl. Domcio prövade spetsen mot fingret där den lag i fickan. (...) Inte lángt frán en av branterna som stupade ner mot floden Issa lag en stor sten, bevuxen med knastrande lavar. Toppen av stenen var platt, precis som ett altare. Domcios ministrar i skor och rena skjortor, efter-som de kom direkt frán kyrkan, satt mittemot stenen i gräset...
No: En kvass svensk skomakersyl. Domcio provde bitkornet med fingertuppen der den la i lommen. (...) Ikke langt fra en av skrentene som stuper ned mot Issa, ligger det en stor steinblokk, overgrodd med knasende lav. Toppen av den er flat, akkurat som et alter. Domcios ministre — i sko og rene skjorter, etter-som de var kommet rett fra kirken — satt i gresset midt imot denne steinen.
Man kan si at stilistikken til en viss forfatter vanskelig lar seg unde-rsoke i et korpus. Likevel kan det hevdes at et morfologisk og syntak-tisk annotert korpus ville gjort det mulig undersoke alle bestemte typer fraser, for eksempel slike som mangler verbalet, i ulike tekster skrevet av samme forfatter, eller av ulike forfattere. Antallet belegg som en kan finne ved hjelp av et korpus gj0r forskningsresultatene mer pálitelige og dermed ogsá mer relevante for oversettelsesforskere og oversettere selv.
4. KONKLUSJONER
Málet med denne teksten var á vise hvilke innsikt det á studere oversatt litteratur kan f0re til. Vi mener det er begrunnet á pástá at et parallelt korpus som inneholder de tre omtalte sprákene kan bidra til interessante studier fra ulike fagfelt. I sin dr0fting av problematikken kommer H. Dy-vik [Dyvik, 2005, p. 37] til en konklusjon om at det er n0dvendig med h0ykvalitets oversettelsesdata hvis man vil bedrive sprákstudier pá basis av denne. Til dette kan vi tilf0ye at ogsá kildeteksten b0r v^re en av god kvalitet. Dette kan oppnás ved á ta tekster som kommer fra anerkjente forfattere. Videre b0r et ideelt korpus bestá av forskjellig typer litteratur, for eksempel fag- og skj0nnlitteratur. Et godt eksempel er Oslo Multilingual Corpus6 der det i de fleste sprákparene er blitt valgt tekster som kommer fra begge sjangrene. Oversettelsene b0r ogsá, sá langt som mulig, utf0res av forskjellige oversettere. Dette kan vise seg á v^re vanskelig
6 Available at: http://www.hf.uio.no/ilos/english/services/omc/sub-corpora/ (accessed: 12.11.2016)
i oversettelser bl.a. fra polsk til norsk, som hovedsakelig har vœrt utf0rt av kun tre oversettere, Jan Brodal, Ole Michael Selberg og i de siste ârene Agnes Banach. Til gjengjeld er alle tre blitt bel0nnet for sitt arbeid med forskjellige priser, for eksempel mottok Agnes Banach i 2013 "Kritikerprisen" for sin oversettelse av Witold Gombrowicz' Dagb0ker.
Som det framgâr av tabell 1 er antallet oversatte tekster lavest i sprâkparet polsk-norsk, der polsk er originalsprâket. Da kan det vise seg â vœre problematisk â finne tekster som egner seg til korpusbruk. Det er spesielt faglitteraturen som kan vœre en utfordring, i og med at kun noen faglitterœre titler oversettes fra polsk til skandinaviske sprâk. Like-vel kan man nevne her blant annet Kapuscinskis verk, som ligger i gren-selandet mellom skj0nn- og faglitteratur, og ogsâ Gombrowicz' Dagb0ker eller Milosz' essay Det trellbundne sinn. Nâr det gjelder skj0nnlitteratur er utvalget st0rre, selv om igjen man mâ si at den polske litteraturen over-settes mindre til skandinaviske sprâk enn det er tilfelle omvendt.
Til slutt mâ det sies at denne teksten handler om polsk-norske og polsk-svenske oversettelser av den grunn at det var det materialet vi har hatt tilgang til. Det hadde utvilsomt vœrt fordelaktig â inkludere et dansk komponent inn i korpuset. Pâ Unescos Index Translationum (unesco.org, 2017) ligger dansk pâ et h0yt niende plass, og det vil bety at dansk oftere er kildeprâket for oversettelser enn norsk og polsk. Som mâlsprâk plasserer dansk seg lavere enn svensk og polsk, men igjen h0yere enn norsk. Disse tallene kan tyde pâ at det â finne nok datama-teriale til korpuset ikke vil by pâ st0rre problemer enn det er i tilfelle polsk-norsk-paret.
REFERENCES
Aijmer K. Swedish modal particles in a contrastive perspective. Language Sciences
18: 1-2, 1996, pp. 393-427. Aijmer K. Analyzing modal adverbs as modal particles and discourse markers. Degand, Liesbeth, Bert Cornillie, Paola Pietrandrea (red.) Discourse markers and modal particles: categorization and description. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins, 2013, pp. 89-106. Bodegârd, A. Och och och. Sprâkvârd 1/2000, s. 3-5.
Bolecki W. Ksiçga buntownikôw. Postowie do 'Doliny Issy. Warszawa, 1998, s. 259-278.
Cieslawska A. Ja sâ var det vel det da! — norske modalpartikler i dialoger i Folk og r0vere i Kardemomme by og dens polske oversettelse. Upublisert bacheloropp-gave, Adam Mickiewicz Universitet i Poznan, 2016. 25 s.
Dyvik H. Translations as a semantic knowledge source. Proceedings of the Second Baltic Conference on Human Language Technologies. Tallinn, Institute of Cybernetics, Tallinn University of Technology & Institute of the Estonian Language, 2005, pp. 27-38.
Horbowicz P., Skrzypek D. Filmowa kronika dziecinstwa. Dolina Issy w przekla-
dzie na jçzyk szwedzki i norweski. Przekladaniec 25, 2011, s. 290-307. Johansson S. Contrastive analysis and learner language: a corpus-based approach.
Oslo: Oslo University, 2008, 168 p. Kowalczyk M. Czy, bqdz, lub, ni, albo, ani, oraz, i. Översättning av de svenska kon-junktionerne och, men, eller till polska. Upublisert masteroppgave, Adam Mic-kiewicz Universitet i Poznan, 2017. 120 s. Maciejewski W. Podstawy polsko-szwedzkiej kontrastywnej lingwistyki tekstu. Poznan: Wydawnictwo Naukowe UAM, 1983, 304 s. Rybka M. Uksztaltowanie skladniowo-stylistyczne powiesci Czeslawa Milosza. Poznanskie Studia Polonistyczne. Seria Jçzykoznawcza VII (XXVII), 2000, s. 191-232.
Rybka M. Zamieszkac w zdaniu. O sktadni tekstow poetyckich Czeslawa Milosza.
Poznan: UAM, 2002, 155 s. SAG = Svenska Akademiens Grammatik. Stockholm: Norstedts Ordbok, 1999. Unesco.org., 2017: Index Translationum. Available at: http://www.unesco.org/
xtrans/ (accessed: 29.06.2017). Walkowiak L. Â uttrykke og â oversette fortid. En sammenligning av det norske og det polske fortidssystemet. Upublisert bacheloroppgave, Adam Mickiewicz Universitet i Poznan, 2014. 73 s.
For citation: Horbowicz P., Skrzypek D. Literary translations as material in linguistic studies. The aim of a parallel Scandinavian-Polish text corpus. Scandinavian Philology, 2017, vol. 15, issue 2, pp. 167-180. https://doi.org/10.21638/11701/spbu21.2017.201
Paulina Horbowicz
Assistant Professor, Collegium Novum, al. Niepodleglosci 4, 61-874 Poznan, Poland E-mail: phorbo@amu.edu.pl
Dominika Skrzypek
Professor, Collegium Novum, al. Niepodleglosci 4, 61-874 Poznan, Poland E-mail: dosk@amu.edu.pl
Received: 28.06.2017 Accepted: 30.07.2017
